Funksjonelle daybeder
Møbelet, som innbød til avslapning, samtaler og middagslurer, utviklet seg videre gjennom renessansen, barokken og rokokkoen. Interessen avtok ikke i årene som fulgte. Viktoriatidens fascinasjon for fortiden økte også interessen for daybed’en. Den ble også kalt en besvimelsessofa, siden ryktet sa at viktorianske kvinner gjerne besvimte på grunn av de stramme korsettene moten krevde.
Disse møblene var likevel fortsatt langt fra daybedene som er populære i dag. Først med modernismen fant den moderne daybeden sitt uttrykk – og ble for alvor en del av den danske møbeltradisjonen.

Berømte dagsenger
Eileen Gray var en av kvinnene som gjorde seg bemerket i modernismens tidlige år. Designene hennes hadde både et eget uttrykk og var del av noe større, og hun ble blant annet kjent for flere daybeder. Den mest kjente er trolig The Day Bed fra 1925, som fortsatt fremstår som moderne.
Le Corbusier presenterte sin ikoniske LC4 i 1928, med et uttrykk som på vanlig vis var både enkelt og komplekst. Møbelet ble utformet for høy komfort, men det er det tidløse uttrykket det er kjent og elsket for i dag. Med daybed’en fra Le Corbusier ble møbeltypen vanskelig å overse for modernismens største designere.
Ludwig Mies van der Rohe var også en av modernismens pionerer. Stillingen som leder for Bauhaus-skolen tidlig i 1930’-årene understreker hans betydning for stilretningen. Han sto bak den tyske paviljongen på verdensutstillingen i Barcelona i 1929, en innsats som tok verden med storm. Han tegnet flere av møblene til paviljongen, deriblant den berømte Barcelona Day Bed.
Det er ingen tvil om at disse store internasjonale designerne påvirket de danske tolkningene av den gode, gamle divanen.
Poul Kjærholms ikoniske PK80 fra 1959 har tydelige forbindelser til de internasjonale mesterverkene. Den tidløse daybeden har et stramt og varig uttrykk. Krom, skinn og rene linjer har gjort PK80’-modellen til en klassiker som passer i de fleste hjem.
Poul Volther, som kanskje ellers er mest kjent for Corona-stolen, tegnet tidlig i 1950’-årene en daybed som kom i produksjon mot slutten av tiåret. Designet er rendyrket dansk modernisme, der de stramme linjene mykes opp av trerammer og ulltrekk. Det vakre møbelet produseres og omsettes fortsatt ivrig i dag.
Børge Mogensens tolkning av møbeltypen med BMJ 4312 bærer hans umiskjennelige preg og er også et av hans store verk. Originalen hadde det karakteristiske rutemønsteret som i en periode var et av kjennetegnene hans, mens møbelet i dag oftest ses med et mer nedtonet trekk.
Re•Lax daybed i skinn
Skinnet er nemlig anilinskinn, en skinntype som tydelig viser at det er et naturmateriale. Det har gjerne små spor etter livet dyret har levd, og derfor er ingen huder like. Det myke skinnet har små arr og fargevariasjoner som gjør hvert møbel unikt og interessant å se på.
Anilinskinn har også en svært begrenset overflatebehandling. Som eier av et møbel i anilinskinn kan du se frem til en vakker patina. Denne skinntypen eldes snarere enn å slites.
Du bør derimot alltid unngå direkte sollys på skinnmøbler, siden de ikke har godt av det. For mye varme og lys sliter på både materialets egenskaper og fargene. Du bør derfor heller ikke plassere møblene tett inntil radiatorer eller vedovner.
Du bør også unngå såpe og rengjøringsmidler, siden de tørker ut skinnet. Tørk opp søl så raskt som mulig. Du kan derimot trygt tørke av skinnmøblene med en godt oppvridd klut eller mikrofiberklut og støvsuge dem forsiktig fra tid til annen.
Behandle gjerne møblene med skinnvoks et par ganger i året, slik at skinnet holder seg mykt og smidig samtidig som du forlenger trekkets levetid.







